Bangalore, med heftig trafikk, mye forurensing og en befolkning på ca. 8 millioner mennesker kan virke veldig kaotisk for en trønder fra lille Norge. Før ble Bangalore kalt «the city of gardens»-med frodige parker, innsjøer man kan ro eller padle i, topper som byr på forfriskende vind og fargerrike blomster og frukter. Nå regnes byen som den store IT- byen, og mange av parkene og trærne blir tatt bort for industrien. Lalbagh er en av de store parkene som er igjen her. Men det finnes også mange små og mindre avanserte slik som Cobbon park- eller NGV- parken, som ligger noen få hundre meter fra der vi bor. Det jeg liker best med å være her er at jeg slipper kaoset som kun befinner seg ti minutter unna. Noen av trærne som finnes her minner meg mye om Løvenes Konge, med tykke stammer, lange grener og frodige blader. De strekker seg utover og beskytter røttene sine. Når jeg går inne i parkene og ser opp, ser jeg ofte kun grønt. Luften er noe annet som jeg liker ved disse hagene. Det er nesten som å puste inn den trønderske lufta. Frisk. Ren. Fri fra forurensing.
