Skumringen smyger seg frem og forvandler himmelen til et svart laken. Etter et par timer gaar bakken og himmelen i ett, og et stjernesloer legger seg over atmosfaeren. Ut fra vinduet paa flyet ser jeg stjerner som blinker mye klarere enn fra Norge. Av og til er det kun moerke. Over Tyrkia lyser det i skyene med gjevne mellomrom. Jeg har aldri sett tordenbrak og lynnedslag fra et fly foer. Det ser ut som en atombombe som slippes loes hvert tiende sekund. Hele bakken og horisonten lyses opp. Saa blir det helt moerkt igjen.
Etter en evighet i moerke begynner det aa lyse smaa gulhvite lys paa bakken. Foerst bare et par faa. Deretter formes det flere nye lys. Noen vokser seg sammen til smaa klynger, mens andre er mindre og lengre ifra hverandre. Etterhvert er hele bakken opplyst med lysklynger. De stiger frem som et fakkelbaal og former seg over Iran. Jeg sitter hypnotisert og ser paa at landskapet glir forbi meg.
Til naa har jeg sittet fem timer i det stoerste og mest avanserte flyet jeg noen gang har vaert inne i. Med to etasjer, seter som har eget touch screen med hundre forskjellige tvserier og filmer. Vi fikk eget pledd, tannboerste med tannkrem, et par varme sokker, oeretelefoner og kjempegod mat. Innemellom disse fasilitetene har jeg tenkt over hvor utrolig glad jeg er for at jeg valgte aa studere to aar paa Sund Folkehoeyskole foer jeg begir med ut paa videre studier. Verden er veldig stor. Mye stoerre enn jeg klarer aa forestille meg, og det er ganske mange steder jeg aldri kommer til aa reise til. Men det jeg bare kan tenke paa akkurat naa er hvor mye jeg gleder meg til aa jobbe frivillig i Centre for Social Action, foele India kultur paa kroppen, smake paa kulturforskjellene, og oppleve mat, musikk, dans og farger. Jeg gleder meg kjempemasse til aa laere av CSA, og treffe mange nye mennesker.
Skjermen paa pcen blir svart, og igjen er jeg dekket av moerket fra himmelen utenfor vinduet. En stjerne blinker saart i det fjerne. Vi passerer naa Kerman.
De neste fire timene glir forbi, og jeg ser Indias kyst danne seg som et perlekjede av smaa lys. Over flyet danser stjernene paa den beksvarte himmelen og lysene blir stoerre. Etterhvert ser jeg at de blir til lyktestolper som lyser opp veier, hus og hager. Flyet glir over byen jeg skal bo i de neste tre maanedene og jeg kjenner spenningen sprer seg lynkjapt fra taerne opp til oereflippene.
Endelig er jeg i Bangalore!!
